InguPingu: Oppsummering av helga

Tiden flyr! Jeg har hatt fri i tre hele dager nå, men det har vært fullt opp. Ingen problem med å fylle dagene akkurat.
På fredag hadde jeg fri fra jobb og jeg visste allerede torsdag kveld hva jeg skulle bruke den fridagen til. Are hadde nemlig fått frist til da å rydde rommet sitt skikkelig. Viss ikke ble all legoen hans fjernet fra rommet hans. Hadde truet med dette før uten at han tok trusselen særlig på alvor. Denne gangen måtte det få konsekvenser. Han hadde skubbet noe av legobyggverkene inn i et hjørnet og noe under senga. Plukket opp noe skrot fra gulvet men det var langt fra strøkent som jeg hadde sagt det måtte være. Derfor var det bare å brette opp ermene og plukke lego hele fredag formiddag. Jeg fant lego OVERALT, i bokhylla, i tv-benken, under senga, under saccosekkene, i senga, på nattbordet, skrivepulten og på gulvet. Da jeg var ferdig hadde jeg fylt tre kasser!

De tre kassene i midten var lego som lå overalt

Så ble rommet støvsuget og Are måtte vaske det selv. Han var ikke fornøyd med at legoen forsvant men han fant seg i det. Skjønte nok at det var hans egen skyld...
På fredagskvelden fikk jeg besøk av min gravide venninne Anette. Vi lagde vårruller. Planen var at vi skulle lage noe lettvindt men vi endte med å stå to timer på kjøkkenet før vi var ferdige. Jeg trodde nemlig jeg hadde frosne rispapir men hadde ikke det likevel. Så da måtte vi bruke en annen sort som måtte bløtes opp i vann. Var ikke så enkelt det... Brukte også lang tid på å finne rett temperatur på oljen så vi strevde litt kan du si. Men vi fikk det til tilslutt!

De til venstre er de første vi lagde...

På lørdag var vi i Litjtrøa på skidag gjennom speideren. Siden Are hadde glemt igjen skiskoene sine til faren sin ble d så som så med skigåinga. Men vi tok med akebrett og kosa oss i bakken :)

Litjtrøa

I dag har jeg og Are vært med Line og Olav til Meråker Alpinsenter. Både jeg og Are var kjempespente!Are skulle for første gang teste ut snøbrettet sitt og jeg skulle stå på alpinski noe jeg ikke har gjort på 13 år! I arva utstyr og stort pågangsmot fikk vi oss endelig opp lia. Like nervøs for t-kroken som sist... men det gikk bra! Line og Olav suste ned løypene mens jeg sympatiserte med Are. Han hadde stor tru på seg selv forut men den selvtillitten ble fort knekt. Mens andre raste forbi ham ble han liggende i snøen og kave. Kom seg noen meter i gangen før han igjen måtte gi tapt for brettets overmakt. Det ble en lang vei ned som kostet, om ikke blod, men ihvertfall svette og tårer. Vel nede ga han opp for solo og kvikk lunsj. Brettet ble parkert i en snøskavvel og der stod det til senteret stengte kl 16. Mor sjøl fikk svinga skia noen runder mens sønnen passet på ryggsekkene, og kunne konstantere at det var like gøy og skummelt som hun husket det.