Triste, rare dager....

Det har vært en lang uke.
På tirsdag døde min bonuspappa av lungekreft. Jeg kjørte nedover til Valsøyfjorden for å være sammen med mamma og søskene mine. Jeg kom dit på kvelden etter jobb. Mamma, søs og hennes mann, bror og hans kjæreste var der. Da jeg kjørte over Hemnkjølen kom sola etter et kraftig regnvær. Alt ble så tydelig! Jeg så trær, hytter og steiner jeg ikke hadde lagt merke til før. Det var et spesielt lys. Jeg ble satt i en spesiell stemning. Da jeg kom fram var det også en spesiell stemning. Alle var triste men allikevel var stemningen god. Vi hadde hverandre og vi mimret om han som ikke var blandt oss mer.
Onsdag var en tom dag, uten innhold. Det handlet egentlig bare om å komme seg gjennom dagen.
Torsdag kjørte jeg og mamma til Kr.sund hvor bisettelsen skulle være. Vi dro tidlig på morgenen for vi skulle i møte med seremonimesteren kl 12. Vi overnattet hos svigerinnen til mamma. Dit kom også resten av Knuts slekt. Slik som han, er også resten av hans familie varm og inkluderende.
Fredag kom. Kapellet var fullt. Det ble en nydelig bisettelse! Etterpå var det etterlag.
Etterhvert kjørte vi hjemover. Jeg og mamma i bilen. På ferja sjekker jeg facebook på mobilen og skjønner ikke helt hvorfor så mange skriver om Oslo. Vi slår på radioen og får høre ord som terror, bombing, drepte og at dette hadde skjedd her i Norge. Vi får ikke med oss sammenhengen og setter på musikk. Vi var slitne og utmattede og orket ikke å høre.
Hjemme slår vi likevel på fjernsynet. Vi måtte få med oss dette, tross alt. Sjokkerte ser vi bildene fra regjeringskvartalet, hvor det minner mest om en krigssone. Ingen har enda oversikt over hva som hadde skjedd.
Så kommer det meldinger om skyting på Utøya hvor AUF har sin årlige sommersamling. Vi blir sittende å måpe mens vi stumme følger med på skjermen. Dette skjer NÅ! Hva skjer? Vi følger spent på hva som skjer. Vi skal egentlig samles hos mormor, men vi blir sittende. Jeg snakker med søs som forteller at hun og mannen hennes har en kompis på Utøya. Broren hans hadde sagt at ingen må ringe ham i tilfelle han ligger i skjul for gjerningsmannen. Det føltes rart. Plutselig hadde jeg en bekjent der. Ikke en jeg kjenner godt men som jeg har møtt i noen anledninger gjennom søs og mannen hennes, en trivelig og behagelig person.
Jeg og mamma blir sultne og bestemmer oss for å gå ned til mormor, ingen av oss orker å lage mat. Akkurat når vi kommer fram ringer søs igjen. De har fått meldinger om at kompisen deres er blitt skutt. Jeg kjenner hjertet dunke hardere i brystet. Jeg går inn og forteller til alle som sitter der inne. Det er tanter, onkler, søskenbarn, mormor og bror og hans kjæreste. Jeg spiser litt mat, drikker et glass brus. Er så rastløs. Jeg må kjøre til søs og mannen hennes. Klarer ikke å få ro på meg. Tante kjører meg til mamma, jeg løper inn og henter bilnøklene. Kjører til søs. Løper inn, akkurat som om det haster, men det gjør det ikke. Blir møtt av mannen hennes i døra, han er oppskaket, lang klem. Søs likedan. De prøver å være fattet, ingenting er bekreftet enda, men ryktene sier at han hadde prøvd å stoppe gjerningsmannen og at han hadde blitt skutt på kloss hold. Vi sitter der i uvisse, ingen vet hva man skal si til hverandre. Naboene kommer, de er også gode venner av ham. Lavmælt stemning, men frustrasjon.
Det er telefonsamtaler. Ingen VET, men håpet synker. Det er sinne, stress og sorg. Jeg føler meg helt tom. De andre kjente han godt, han var en av deres beste venner. Det er vondt å være der så jeg drar hjem til mamma. Hadde egentlig ikke lyst til å være borte fra henne, hun hadde tross alt gravlagt mannen sin i dag. Nesten framme møter jeg slektningene mine, de hadde fulgt mamma hjem. Det er snart midnatt. Vi ser litt mer på tv, snakker litt sammen over et glass vin. Jeg fryser, tror alt blodomløpet kretser rundt hjertet for det dunker hardt. Jeg er sliten og går og legger meg. Hodet fullt av tanker men jeg sovner fort. Da jeg la meg var tallet på Utøya 10 drepte og 7 drepte i regjeringskvartalet. Når jeg står opp er tallet oppe i 91!! Gjerningsmannen er tatt. En etnisk norsk mann med høyreekstremistiske sympatier. Jeg kjenner jeg er litt glad for det. Folk på facebook hadde vært raske til å dømme, "alle" hadde vært sikre på at det var islamske fundamentalister.
Jeg tenker på alle de desperate ungdommene på øya som i panikk gjemmer seg eller hiver seg i sjøen for å redde livet sitt mens det står en tulling i politiuniform og skyter etter de i en og en halv time. Alle de frivillige som drar ut med båter for å redde liv og som må velge hvem de skal ta med seg mens mange desperat klamrer seg i båtripa. Helsepersonell som tar i mot mennesker i sjokk, med skader som leter etter vennene sine. Brann og politi jobber på spreng. Sivilforsvaret bidrar. Det var en rar dag.
Utpå ettermiddagen på lørdag kjører jeg hjem. Jeg lengter etter det trygge og normale. Jeg savner samboeren min, jeg vil han skal holde rundt meg og stryke meg over håret. Jeg vil trøstes. Jeg hører litt på radio, det er spesialsendinger over alt. Jeg hører litt på musikk. Stopper på Orkanger for å fylle bensin og handle. Synes det er pyton å være på butikken, føler seg jeg er på sammenbruddets rand hele tiden.
Jeg blir møtt av samboeren min når jeg kommer hjem. Han holder rundt meg og jeg slipper tårene jeg har hatt inni meg det siste døgnet. Det gjør godt. Vi lager mat sammen og bestemmer oss for å ikke se mer nyheter. Vi ser noen episoder av en tv-serie og går etterhvert å legger oss. Det var godt å være hjemme.
I dag er det søndag. I morgen er det ny uke, jeg vil legge denne uka bak meg. I går la jeg meg med Knuts ord i tankene: "Det blir bedre i morgen"

Til minne om Knut

Skal hilse fra fjellet
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
 
Det lét i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
 
Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rák,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
 
Værhardt sto fjellbjørka,vindvridd og låg,
men nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villrenen stille seg kvilte.
 
Skal hilse fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.

Norge på tvers

Deilig med ferie! Har bare slappet av etter fjellturen vår. Regna mye ute så vært mye innendørs desverre (ja vet det finnes regntøy...).
Tenkte jeg skulle lage en slags reiseblogg, dag for dag, men venter på bilder fra søs.
Jeg kan uansett starte med forberedelsene. Det er ikke sånn at man bare tar med seg en sekk og snører på seg sko og begynner å gå. Denne turen skulle vi egentlig gå i fjor men hadde ikke nok feriedager sammen til å rekke det. Vi gikk da deler av Fjordruta på Nordmøre istedet, hvor vi lå 3 netter i telt og 2 netter på DNT-hytter (Storfiskhytta og Sollia).

3 netter i telt. Snakk om strandlinje!
 Ved Rovatnet i Aure

Storfiskhytta

Sollia

Kart over Sylan var innkjøpt i fjor og de psykiske forberedelsene var i gang. Litt nedtur at det ikke ble den turen i fjor men er glad for det i ettertid. Var greit med Fjordruta som oppvarming og treningstur. Det vi lærte mest var at telt og soveposer skulle vi ikke ta med denne gangen. Tungt og bære og tar stor plass. Så er det noe med å skulle sette opp telt hver kveld og ta det ned igjen neste dag, kanskje i regn og vind. Så vi meldte oss inn i Turistforeninga og hentet oss ut DNT-nøkkel til de ubetjente hyttene.

Ingen av oss er noe spesielt godt trent. Søs har vært det. Jeg går i matpausene mine, trener litt på Spenst og prøver ellers å komme meg på ski-/sykkel-/gåturer en gang i blandt men er ikke fanatisk. Jeg vil si at jeg har ok kondis men mangler litt på styrken. Jeg har dårlige knær som det må taes hensyn til. Hadde derfor kjøpt meg støttebandasje på apoteket. Trodde først at vi måtte avlyse hele greia da jeg ble sparket i kneet dagen før ferien min, to dager før vi skulle begynne å gå, men det gikk heldigvis bra.
En del utstyr ble handlet inn i fjor og noe måtte handles inn i år. Både jeg og søs manglet lakenposer bl.a. Utrolig praktisk, lette og tar liten plass.
 Ellers så var jo maten et kapitell for seg selv. Hvor mye mat kom vi til å spise, 2 stk på 7 dager? Hvor mye skulle vi bære med oss og hvor mye skulle vi kjøpe underveis? Endte med at vi bakte knekkebrød og turkjeks. Handlet inn havregryn, tørrmelk og barnegrøt (for å spe i havregrøten, variasjon på smak). Brød, pålegg og Real turmat. Så måtte vi selvsagt en tur på polet. Bok, lesebriller, solbriller, headset, kikkert, kamera, mobil, toalettutstyr. Brenner, kart, kompass, feriedagboka, pengbok. Termos, rett-i-koppen, snacks. Ja sekkene ble stappfulle!

Søs sorterer

Fra Fjordruta 2010

Så var det klær. Regntette, vindtette, for sol, for oppholdsvær, overskyet, ja man vet aldri hvordan været blir og i fjellet er det ganske skiftende. Sjekket yr.no 2 dager før vi skulle gå og det var meldt 10 grader og regn, HELE UKA! Litt skuffa men vi var fremdeles fast bestemt på å gå.
Så kom dagen plutselig! Vi hadde sittet oppe en god stund fredagskvelden, det var jo tross alt min første feriedag og så fikk vi besøk av vår bror og søskenbarn som skulle på Lånkebanen å se EM i Rallycross dagen etter. Vi våknet ikke kl 9 som vi hadde planlagt dagen før... Søs kom å vekte meg litt før 11. Vi spiste, dusjet, pakket, pakket og pakket siste rest. SOLA SKINTE!
Tom kjørte oss til Ytteråsen hvor vi hadde bestemt oss for å starte turen. Droppet å gå fra Hegra pga det ble så langt, bratt og ulendt terreng. Måtte tenkte litt på knærne mine, bratt og tung last er ikke det beste.
Vi skrev feriedagbok på turen så tenkte å skrive litt ut fra den, dag for dag.
Fortsettelse følger...!

sliten.no

I dag kom jeg tilbake fra fjelltur sammen med søs. Vi har gått Norge på tvers, 7 dager og 120 km!
Orker ikke å skrive fra turen nå annet enn at vi er slitne og kjempefornøyde. Vi har vært heldige med været og virkelig kost oss i norsk (og litt svensk) natur. Bilder og referat kommer senere. Nå har jeg 2 uker igjen av ferien min i sommer og de første dagene nå skal jeg bare slappe av og pleie såre bein.
Les reiserute og info her:
Norge på tvers

Så denne videoen dagen før vi skulle gå og fikk denne sangen her på hjernen. Hele uka!!!

Ganske så tragisk!

De første dagene hadde jeg også denne sangen på hjernen:

Liker den :)

Så hadde jeg med meg IPhone og headset så fikk min dose med Fever Ray også :) Ble brukt bare en kveld for man blir litt gjerrig på batteri når det skal vare hele uka.