tirsdag 27. september 2011

Stå ikke ved min grav og gråt.
Jeg er ikke der.
Jeg sover ikke-
Jeg er i de tusen vinders blåst.
Jeg er snøkrystallenes frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng.
Og høstregnet som væter kinn.
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg tusen fuglevingers sus.
Når du sovner inn i nattens silde
er jeg de milde stjernes lys.
Stå ikke der ved min grav og gråt.
Jeg er ikke der.
Jeg døde ikke - 


2 kommentarer:

  1. Vet desverre ikke hvem som har skrevet diktet. Mamma som fant det i Dagbladet for noen år siden

    SvarSlett